Ny teknologi for kartlegging og overvåking av skog med satellitt

Norske skogforvaltere opplever et sterkt press for å gjøre driften enda mer lønnsom. Et nytt, satellittbasert radarverktøy kan bidra til å effektivisere skogplanleggingen.
– Våre medlemmer har et sterkt press på seg til å effektivisere driften ytterligere for å opprettholde en akseptabel lønnsomhet fra skogdriften, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund.
Effektiv skogplanlegging er et viktig element for å oppnå dette. I dag utfører skogforvalterne kartlegging av sine skogeiendommer blant annet ved hjelp av laserskanning fra fly. Dette er relativt kostbart, og noe man bare gjør med 10–15 års mellomrom. Mye kan skje med skogen i mellomtiden.

Nå samarbeider forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Ås med tyske Airbus Defence & Space GmbH og Kjeller Innovasjon om å introdusere en løsning som kan beregne med stor nøyaktighet hvor mye av skogen som forsvinner, eller hvor stor tilveksten er. Prosjektet er støttet av Forskningsrådets FORNY-program.
Airbus bygger og drifter blant annet jordobservasjonssatellittene Tandem-X. Disse satellittene kartlegger med 11 dagers mellomrom jordoverflaten i detalj ved hjelp av radar, med svært høy oppløsning og nøyaktighet.
– Selv om man har disse radardataene, er det en svært komplisert affære å beregne den nøyaktige tilveksten eller biomassen, sier seniorforsker Svein Solberg hos NIBIO. Det er også han som har utviklet metoden bak beregningene.

Nå har han, sammen med NIBIO og Kjeller Innovasjon, etablert selskapet Forest Vision. De skal stå for markedsintroduksjonen av systemet, og har nylig inngått en samarbeidsavtale med Airbus. Airbus samarbeider med den tyske romorganisasjonen DLR om å eie og drifte disse satellittene.
– I dag er så å si hele Norge kartlagt med laserskanner fra fly. Det er en mer nøyaktig metode enn radarkartlegging, men det er kostbart. Det er dessuten en metode som bare blir utført med 10–15 års mellomrom. Mye kan skje med skogen i løpet av de årene. Satellittdata kan vi få hver uke, sier Solberg.
I Norge er dessuten topografien på terrenget så grundig kartlagt, at når man også har radardata på tretoppene og kjenner skogtypen, blir det mulig å beregne den totale biomassen i skogen nøyaktig.
– Da vil vi bruke også andre parametere, først og fremst treslag fra andre datakilder for å oppnå høy nøyaktighet, sier Solberg.

Administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund ser med interesse på utviklingen av det nye planleggingsverktøyet fra Ås. – Dersom Forest Vision kan bidra til en mer effektiv skogplanlegging, så ser vi på det som et nyttig supplement i vår «verktøykasse», sier han.
Lahnstein ser umiddelbart mulige bruksområder for tjenester fra Forest Vision. – Spesielt ved hendelser som for eksempel storm med mye trefall, kan raske radardata bidra til å skaffe en rask oversikt over situasjonen. Men det hele koker også ned til pris, tilgjengelighet og en kost/nytte-vurdering,
Artsdatabanken og Natur i Norge er en annen aktør som kan ha behov for et bedre og enda raskere oppdatert datagrunnlag for arealoversikt. – Storskala datafangst er svært spennende. Vi baserer vårt arbeid på manuell kartlegging til fots med nettbrett og penn og papir ute i felten, sier seniorrådgiver Øyvind Bonesrønning i Artsdatabanken.
Natur i Norge er en metodikk som Artsdatabanken har utviklet, som er unik i internasjonal sammenheng. Artsdatabanken har startet helt fra bunnen av, og kartlegger terreng og habitater ved hjelp av data fra alle mulige tenkelige kilder.
– Det er uansett ikke vi som betaler, men hyppig oppdaterte radardata kan bli et svært viktig tilskudd i nasjonale datafangsten. På grunn av stor interesse for vår sektorovergripende metodikk, er vi mye rundt om i Norge og verden og presenterer hvordan vi har grepet dette an. Forest Vision kunne blitt et interessant element i dette, tror Bonesrønning.

Et annet felt der denne teknologien kan komme til stor nytte, er overvåking av tropiske regnskoger. Norge har siden 2007 bidratt med 17 milliarder kroner av totalt 33 milliarder kroner til dette formålet. Norge har sammen med Storbritannia og Tyskland forpliktet seg til å bidra med ytterliger fem milliarder dollar (ca 40 milliarder kroner) fram mot 2020. Norges del av dette er ca tre milliarder kroner årlig.
Men mottakerlandene får ingen ting, før de kan dokumentere at de har gjennomført tiltak som har reell effekt på avskogingen. I dag gjøres dette med mindre effektive metoder, som optisk overvåking fra satellitt. Dersom de kan dokumentere effekten mer presist og pålitelig, for eksempel ved hjelp av satellittradar, vil de også kunne motta mer fra FNs Klimakonvensjon.
– Dette er et svært interessant marked for oss, sier Svein Solberg.

Svein Solberg hos NIBIO forteller at Forest Vision er testet på et helt land i 2015. Hele Uganda ble kartlagt, og de fant blant annet ut at høyden på skogene har sunket med et gjennomsnitt på 33 cm i perioden 2000–2012. Det tilsvarer et årlig utslipp på over 27 millioner tonn CO2.
Pilotstudien i Uganda ble gjennomført ved hjelp av radardata fra Tandem-X. Ved å sammenlikne dette med optiske data fra Landsat, kunne forskerne konstatere at den tapte biomassen knapt var mulig å detektere kun ved hjelp av optiske data.