Over hundre mennesker har mistet livet i kvikkleireskred i Norge siden 1970. I en kronikk i Dagbladet etterlyser Rune Østgård bedre forståelse og modellering av slike hendelser, og slår alarm om manglende tverrfaglig samarbeid.
Skredet i Levanger, der kvikkleirearbeid pågikk i forkant av raset, minner oss om hvor sårbare vi er når naturens kompleksitet møter menneskelig inngripen. Til tross for risikovurderinger og tiltak, er det fortsatt uklart om arbeidet bidro til hendelsen, men det understreker behovet for bedre overvåkingsverktøy og beslutningsstøtte.
Løsningen kan komme fra rommet 🛰️
Med radarsatellitter som Sentinel-1 kan man i dag overvåke bevegelser i bakken, med millimeterpresisjon. Det gir nye muligheter for å oppdage skredfare, overvåke bygningsskader og følge med på endringer i jordoverflaten over tid. Radar fra rommet kan altså bidra til å avdekke setningsskader og skredfare, før katastrofen inntreffer. Statens vegvesen bruker allerede slike data, og norske selskaper utvikler løsninger for tilstandsmonitorering av bygg og infrastruktur.
Dette er ikke science fiction. Det er teknologi som finnes her og nå – tilgjengelig gjennom åpne programmer som Copernicus og ESA.
For å lykkes trenger vi:
✅ Bevissthet om mulighetene
✅ Tverrfaglig kompetanse
✅ Samarbeid mellom industri, forskning og myndigheter
Satellittdata alene løser ingenting. Men koblet med lokal kunnskap og geoteknisk innsikt, kan de bli et kraftfullt verktøy for beredskap og risikohåndtering. Kan disse dataen brukes på en mer proaktiv måte?
Spørsmålet er ikke om vi har tilgang på data, men om vi er klare til å bruke dem.
Vil du vite mer om hvordan jordobservasjon kan brukes i din virksomhet? Ta kontakt med Norges ESA Ambassadør, Nils Haga, for en uforpliktende prat!
